Paul Gauguins "Portrait of a Woman", datert til rundt 1890, legemliggjør den postimpresjonistiske bevegelsen med sine dristige farger og stemningsfulle penselstrøk. Motivet, en kvinne i et mørkegrønt plagg, sitter stille, ansiktet hennes opplyst med varme toner, og formidler en følelse av rolig introspeksjon. Komposisjonen fremhever Gauguins overgang mot symbolsk og ikke-naturalistisk fargebruk, spesielt i den levende gule og grønne bakgrunnen. Denne kunstneriske stilen understreker følelse fremfor realisme, og trekker betrakteren inn i kvinnens tankefulle stemning. Som en utsøkt kunstplakat tilbyr dette portrettet et sofistikert stykke veggkunst som vakkert kan utfylle en minimalistisk leilighet eller et rikt møblert studierom, og fungere som et fokuspunkt i ethvert kunstbevisst miljø.