Verket «Paradise (Paraherehe)» fra 1892, som fanger essensen av Paul Gauguins reise til Tahiti, presenteres her som en fengslende kunstplakat. Den skildrer en rolig, men levende scene med tahitiske figurer, noen nakne eller delvis kledd, spredt i en frodig tropisk setting sammen med en svart hund og en rytter. Maleriet viser Gauguins karakteristiske postimpresjonistiske tilnærming gjennom sine flate former og rike, symbolske fargeskjema av dype grønne, jordbrune og livlige aksenter. Dette veggkunstverket utstråler en rolig og eksotisk følelse, noe som gjenspeiler Gauguins fascinasjon for primitive kulturer. Det utgjør et slående tillegg til interiører som ønsker en kunstnerisk, globalt inspirert eller naturlig tilknyttet estetikk.