I «Nuda Veritas» (1899) presenterer Gustav Klimt et fengslende allegorisk portrett som forblir en hjørnestein i Symbolist-kunsten. Det sentrale motivet er en naken kvinne, som symboliserer den nakne sannheten, holdende et speil som reflekterer lys og innsikt. Hennes figur er omsluttet av en dynamisk flyt av dype blåtoner, som skaper en følelse av bevegelse og dybde, kontrastert av de intrikate bladgullmønstrene karakteristiske for Klimts verk. En slange ved hennes fot legger til lag av gammel symbolikk, mens det fremtredende Schiller-sitatet over snakker om kunstnerisk trass. Dette kraftfulle veggkunstverket, rikt på visuell historiefortelling og ikonisk Art Nouveau-estetikk, fungerer som et dyptgripende fokuspunkt i ethvert rom, og utfyller sofistikerte, tankevekkende interiørdesign.