"Monk in an Abbey Ruin" av Caspar David Friedrich, skapt rundt 1808-1810, er et gripende eksempel på romantisk kunst. Denne monokrome tegningen skildrer en enslig munk sittende i den forfalne storheten av en klosterruin. Gjennom en buegang antyder et subtilt landskap en ekspansiv verden utenfor, og fremhever temaer som introspeksjon og det sublime. Kunstverkets sepiatoner og intrikate detaljering av den gotiske arkitekturen fremkaller en følelse av historie og stille kontemplasjon. Dette verket bruker mesterlig komposisjon og lys for å fremheve munkens isolerte figur midt blant de smuldrende veggene, en klassisk representasjon av menneskets forhold til naturen og åndelighet. Som et stemningsfullt kunsttrykk passer denne veggkunsten vakkert inn i klassiske, minimalistiske eller rustikke interiører, og legger til et preg av historisk dybde.