Akseli Gallen-Kallelas «Enken», en etsning fra 1905, er et dypt rørende verk som konfronterer betrakteren med menneskelig lidelse. Det sentrale motivet viser en sørgende kvinne, den titulære enken, sittende ved siden av en livløs kropp, med hodet vippet mot himmelen i en sørgmodig bønn. Det karrige landskapet rundt henne, strødd med symbolske rester av døden som bein og kjempende planter, forsterker den dystre atmosfæren. Karakteristisk for etsingsteknikken, de mørke, rike linjene og høye kontrastene fyller stykket med en intens, nesten følbar følelse av fortvilelse. Denne fengslende plakaten, et stykke figurativ veggkunst, er et virkningsfullt valg for rom som sikter mot dramatisk effekt eller kontemplativ refleksjon.