Alfred Stieglitz's dyptpløyende fotografi, "New York Skyline", fra 1931, tilbyr en klassisk svart-hvitt skildring av Manhattans imponerende arkitektoniske landskap. Dette slående bybildet fanger essensen av tidlig modernisme gjennom sitt fokus på monumentale bygninger, sannsynligvis med Art Deco-elementer, mot en klar himmel. Komposisjonens kraft ligger i dens skarpe kontraster: strålende sollys belyser de øvre delene av høyhusene, mens bakkeplan trekker seg tilbake i dyp skygge. Dette feirede verket av urban fotografi fungerer som mer enn bare en plakat; det er et historisk kunsttrykk som tilfører gravitas og en klassisk, tidløs følelse til moderne eller tradisjonelle interiører, og forbedrer ethvert rom med sin imponerende tilstedeværelse.